Bygging

Kirken er en levende organisme. Bygningen er bare et redskap som Gud har gitt, slik at menigheten kan samles, lære, glede seg og tjene. Men historien om byggingen av bygget er i vårt tilfelle direkte knyttet til menighetens etablering. Byggehistorien er ikke ideell når det gjelder datoer – fordi mange mennesker jobbet samtidig. Noen kom med en rull og maling, noen med råd, noen med penger. Ingen førte en streng oversikt over innsatsen: hver gjorde det han kunne, og slik han kunne. Men nettopp dette samholdet og viljen til å tjene gjorde det umulige mulig – vi har vårt eget bygg.

Kronologi: steg for steg

8. juli 1997

På møtet ble det besluttet: tiden er inne for å bygge et eget hus for de troende. Vi kjøper en kjellerlokale i Priežu-gaten og en tomt på 8 sotka. Pastor Josifs Bondarenko donerte 1000 dollar til dette formålet. For mange var dette mer enn bygging – det var det første steget mot en drøm som alle sammen hadde båret på i årevis.

Prosjektarkitekt – Ausma Skujiņa (18. juli 1931 — 13. august 2015) — latvisk arkitekt, en av grunnleggerne av foreningen «Māja», tilhenger av ideene om «grønn arkitektur», basert på respekt for naturen og menneskets harmoni med omgivelsene. Hun prosjekterte og rekonstruerte bolighus og kirker i Liepāja, Mārupe og andre byer. Etter hennes prosjekter ble ikke bare vår kirke bygget, men også kirken i Aizpute, kirken i Vecpiebalga ble restaurert, og Skalbju-familiens gravprosjekt «Saulrietos» (Vecpiebalga) ble utformet. I 1966 ble Ausma Skujiņa medlem av Latvias arkitektforbund, i 1998 ble hun tildelt 4. klasse av Ordenen av de tre stjerner, og i 1999 mottok hun Statens kulturkapitalfonds livsvarige stipend.

18. desember 1998

Fundamentet ble kjøpt, en ferdig skisse av bygget var klar, og tomtens topografi ble undersøkt. Kirkens bankkonto ble åpnet. Innsamlingen av midler ble til en gledelig forventning: noen kommer med murstein, noen – mat til arbeiderne, noen – penger. Hver arbeidsdag minner oss om: vi bygger ikke vegger, men et fellesskap.

22. august 1999

 Det ble besluttet: hvert menighetsmedlem skal arbeide på byggeplassen 30 dager i året. Noen blandet sement fra morgen til kveld, noen malte veggene, noen holdt bare et verktøy – sammen ble vi ett lag.

År 2000

I denne perioden ble det satt opp gjerde, lagt inn strøm og kloakk. Byggetillatelse ble mottatt. Og selv om framdriften var langsom, brakte hver dag oss nærmere huset der hele menigheten kan samles.

24. januar 2002

Taket er lagt. For første gang merkes varmen i menighetshuset: regn og vind forstyrrer ikke møtene, og veggene begynner å «puste» med liv.

21. april 2002

Første samling i den lille salen. Barnelatter, bønner, voksnes samtaler – bygningen begynner å fylles med liv. Senere blir denne salen et møtested for ungdom, der nye ideer og prosjekter blir til.

28. mars 2004

Andre etasje er ferdig: bibliotek og to klasserom for søndagsskolen. Tomten er offisielt registrert. Prosjekter for gassifisering av fyrrommet og installasjon av strømkabel er startet. Byggingen fortsetter, men det merkes allerede – huset lever sitt eget liv.

26. februar 2006

Vinduer og dører ble montert, og veggene ble kledd utvendig. I byggmesternes hender sees arbeid og kjærlighet: hvert slag, hver meter – et bidrag til det felles arbeidet.

Høytidelig åpning

11 år med arbeid, men endelig er bygningen helt ferdig. Til feiringen kommer gjester fra andre byer, og mange byggere kommer for å minnes sitt bidrag. Gledestårer, latter, minner – festen forener alle. Det ble et bevis: med Guds hjelp og felles innsats blir det umulige mulig.

Nåtid

Arbeidet fortsetter: spisesalen og kjøkkenet bygges om, oppvarmingen moderniseres, og regnvannsavløp installeres. Bygningen og tomten trenger vedlikehold, på samme måte som hele fellesskapslivet. Og det er bra – for omsorg og arbeid gjør bygningen levende, og menigheten – til en ekte familie, der alle bidrar.